Elise

Sommeren er over

2008-08-18T09:26:00.001+02:00

En ikke ukjent situasjon for Elise har blitt veldig glad i is. Det er riktignok en stund til vi teller kallorier men noe får hun i seg.

Men den største begivenheten denne sommeren er selvsagt at Elise har blitt storesøster!

Max har rukket å bli nesten tre måneder allerede, så nå er det nok å henge fingrene i. Om et par måneder flytter vi endelig inn i nytt hus også.

Litt nervøs

2008-05-22T10:42:00.001+02:00

Det er store ting på gang for familien Botn, så nå er vi litt nervøse...

Elise 2 år!

2007-09-28T14:11:00.000+02:00

Før gjestene kommer "spiser" vi litt sjokolade i finstasen.

Elise har fått krone i barnehagen, og den skal hun helst ha på hele tiden. Men det er ikke så lett når man har musefletter.

Så var vi pyntet og klar for fest. Elise elsker å pynte seg.

Krona passer kjempefint til kjolen!

Ny sykkel!

Ny sykkel OG ny jakke!

... og en kempefin kjole fra Oldemor.

Vi skjønner at det fortsatt er noen innom denne bloggen for å se etter opdateringer. Så da får vi vel bare legge ut noen bilder :-)

Tusen takk for alle hilsninger Elise har fått til bursdagen! Det er godt å bli husket på. Elise hilser!

Helt tørr!

2007-09-03T09:41:00.000+02:00

Her er noe som bare pappaer får lov til :-)

Til de som lurer: jeg lukket aldri døren...

God sommer!

2007-06-04T16:48:00.000+02:00

Hei
Elise vokser til, og vi øver og øver på spisingen. Siden det er så lenge siden vi har postet noe, tenkte jeg det var på tide med noen bilder.

Ikke helt lett dette, men vi prøver.

Også har vi vært på båttur!

Ellers er det fortsatt bare å stikke innom oss i Ålesund!

Go jul

2006-12-18T23:33:00.000+01:00

Tenkte det var på tide med en liten oppdatering. Det har skjedd ganske store endringer for oss alle den siste tiden. Det hele begynnte med at Vegar fikk seg jobb - i Ålesund. Dermed var det bare å begynne å instille oss på å flytte. Vegar begynnte i jobben 13. oktober - og har i hovedsak vært i Ålesund etter det. Jeg og Elise har vært litt til å fra - men nå begynner vi å få ting på plass her på vestlandet og det ser ut som om vi blir her fremmover. Det føles litt som å være på ferie, det har nok ikke helt gått opp for oss at vi skal bo her. Men det kommer nok etterhvert.

Vi har bodd hjemme hos familien til Vegar frem til nå, og skal bo hos Nilsens til over jul. Da skal vi flytte ned i en leilighet i kjelleren til Nilsens fremtil vi finner oss en egen plass å bo. Elise har fått seg barnehageplass fra nyttår - og det skal bli kjempespennende for oss alle å se hvordan hun finner seg tilrette i barnehagen. Vegar jobber som informasjonsrådgiver/tekstforfatter i TIBE, og stortrives med det. Det ser ut som om jeg skal begynne å jobbe på BUP på nyåret. Men det er fremdeles mange ting å ordne, blant annet så skal vi selge leiligheten vår i Oslo i slutten av januar - og vi jobber med å etablere ordentlig kontakt på sykehuset her for Elise.

Elise var til utredning i forhold til spising på Nordre Aasen i desember. De konkluderte med at hun bare trenger å trene i forhold til å lære seg å spise. Men at det kan ta lang tid, og det særlig fordi hun fremdeles kaster opp endel. Det har gått litt bedre etter at vi begynnte på en ny medisin. Men vi kan ikke akkurat skryte av at hun har blitt tykk ennå - hun har lagt på seg ca 300 gram den siste månden. Jeg syns det er kjempemye - men hun har et stykke å gå før hun er der hun skal.

Takk til alle dere som har fulgt oss. Ønsker dere go jul og godt nytt år!

Ferdig med sonde

2006-10-03T21:46:00.000+02:00

Nå er vi ferdig med en runde til på sykehus. Og til forandring så gikk alt ganske kjapt denne gangen.

Fredag var den store dagen - sonden i nesen skulle fjernes og det skulle legges inn gastrostomi. Det er en sonde som går gjennom huden og direke inn i magesekken. Vi hadde først fått beskjed om at Elise skulle inn tidlig fredag morgen. Så Elise fikk en beroligende pille og vi trillet ned til operasjonssalen. Men da vi kom ned viste det seg at det hadde sneket seg inn en forran oss i køen. Så vi fikk noen morsomme timer der Elise var høy og surrete før det ble vår tur.

Selve operasjonen var over på et par timer og gikk kjempefint. Etter vel en time på oppvåkningen ble vi sendt rett til Ullevål der vi var over helgen. Og mandag fikk vi klarsignal på å dra hjem. Det har rett og slett gått kjempefint og uten komplikasjoner. Nesten for godt til å være sant.

Vi håpte at hun ville slutte å kaste opp når vi fikk fjernet sonden. Og det har vi nesten fått til, hun kaster opp mye mindre enn før. Vi er ikke helt i mål med opptrappingen av maten - så det er noen dager til til vi ser helt hvordan det går. Men så langt ser det lovende ut. Til helgen er vi innvitert i bryllup til Anniken og Vemund på sørlandet. Det er kjekt å kunne si at det ser ut som vi alle tre kan dra for å feire dagen.

Med sonde:

Det er viktig å være nybadet før man skal på sykehus

Uten sonde:

-Er jeg på sykehus nå igjen??? Få meg hjem!

1 år!

2006-09-26T23:38:00.000+02:00

Det er helt utrolig at Elise har fylt ett år. Det har vært et bratt år og vi har lært mye men i dag har vi feiret bursdag som en helt normal kjernefamilie. Vi har hatt ballonger og hatter, prinsesseduk og prinsesseservietter, is med peanøtter og kake med nonstop. Elise har vært i hundre hele dagen og nå spinner hun i sengen mens hun prøver å sove. Har lagt ved noen bilder fra den store dagen:

-SÅÅ mange år blir jeg!

Pappa og Elise forbereder seg til fest

Elise fikk mye fint og fetter Jacob hjelper gladlig til med å åpne presangene

-Se så fine sko jeg har fått

... av tante Kristin
... og tante Helena

Vi skal forresten til Rikshospitalet igjen på torsdag. Elise skal få peg på magen istedet for sonden i nesen. Det blir spennende men vi gleder oss ikke til en ny operasjon.

Sommeren i bilder

2006-08-08T10:11:00.000+02:00

Siden vi ikke har skrevet noe på bloggen i det siste, tenkte jeg at det var greit med litt bilder. Det får heller bare ta litt tid å laste inn...

Det har blitt mye innesitting på Pappa, men jeg har hatt god hjelp. Heldigvis!

Elise og Thea. Besteveninnene.

Vi har hatt mye besøk i sommer. Mormor og morfar, Farmor og Farfar, onkel Christer og onkel Alex og onkel Sondre, tante Helena og "tante" Elsbeth og "onkel" Ivar og mange flere.

Fetter Jacob tøffer seg i lekestativet

"Se, nå spruter vi på Mamma"

"Gjør det igjen, gjør det igjen!"

Det ender fort sånn når Elise må ha mat og medisiner og inhalasjoner og ny bleie og pysj rett før hun skal legge seg

Men når pysjen er på, skal vi IKKE sove!

God Sommer

2006-07-02T14:56:00.000+02:00

Er ikke sikker på om vi får med oss Elise ut i fjorden, men badebilde må vi ha.

Her rusler det og går mellom oppkast og inhalasjoner. Elise begynner å bli så stor at hun kontrollerer oppkastet bedre. Hun klarer å hoste uten at hun kaster opp, men ikke hver gang... Legene er fornøyd så vi avventer med nye behandlinger til vi ser hvordan det går.

Nytt apparat

2006-06-25T23:48:00.000+02:00

Tenkte at det var på tide med noen bilder. Her er Elise med inhalasjonsapparatet og et bilde som viser hvor fin form hun er i så lenge hun ikke kaster opp. Vi håper fortsatt at det ikke er noe kronisk galt med lungene, men vi skjønner at det kan ta litt tid før alt er på plass. Heldigvis går inhalasjonene mye bedre enn forventet. Hun er jo ikke spesielt glad i at vi putter ting i ansiktet hennes men dette ser ut til å funke.

Det er godt å være hjemme

2006-06-20T23:24:00.000+02:00

Det er utrolig godt å være hjemme alle sammen. Vi har brukt litt tid på å komme ordentlig i hus, men nå begynner ting å falle på plass. Elise har det mye bedre hjemme enn på sykhuset. Hun roer seg feks fint på gulvet og ligger lenge å leker seg alene. Og det er godt for både Elise og oss:) Hun er utrolig morsom og prater masse. Hun har og begynt å snu seg på magen -noe vi har jobbet med lenge.

De siste dagene har hun begynt å kaste opp igjen:( Vi har vært på sykhuset og skjekket henne, men blodprøvene ser helt fine ut. Så det er ikke godt å vite hva det er. Heldigvis har hun det veldig fint når hun ikke kaster opp - og vi trenger ikke være på sykhuset med henne så lenge almenntilstanden hennes er så fin. Så vi håper at vi kan holde oss hjemme og at det hele kan gå over av seg selv.

Vi måtte bare prøve én avdeling til

2006-06-08T12:40:00.000+02:00

Elise ville plutselig ikke slutte å kaste opp i går. Siden vi får tett oppfølging av Ullevål ringte vi for å høre om det var noe spesielt vi burde gjøre eller om dette var vanlige bivirkninger av medisinene. Det gikk som vi fryktet, rett inn igjen på sykehus. Vi ble plassert på isolat på infeksjonsposten og fikk tatt alle prøver på nytt. Hun gir noen litt uforklarlige utslag på enkelte prøver men det er ikke mer alvorlig enn at de skrev oss ut igjen i dag. Steroidene og syreblokkerne gjør at hun har sterkt redusert imunforsvar. Mest sannsynlig var det bare en overreaksjon på at hun plutselig var i et litt mindre sterilt miljø hjemme. Vi håper vi får være hjemme litt lenger denne gangen... Jammen godt vi bor i nærheten.

Se som jeg spiser

2006-06-06T10:24:00.000+02:00

Det har vært en fantastisk pinse, med perm fra sykehuset og masse fri. Utrolig deilig å se at Elise trives så godt hjemme. Hun har ligget på gulvet for seg selv og pratet og kost seg. Det har hun ikke villet på sykehuset. Også har vi øvd litt mer på spisingen. Vi sjekker i sonden om hun får i seg noe og det gjør hun! Enda går mesteparten av maten der den ikke skal være, men det gjør ingen ting. Vi har masse tid å øve på!

Håper på perm

2006-06-01T11:39:00.000+02:00

Her er Elise en tur å besøker pappa på BI.

Nå er Elise i så god form at vi håper å få reise hjem til helgen. Det skal bli deilig. Elise er så lei av å være på sykehus nå at hun smiler fra øre til øre når vi tar henne med ut. Prøvene ser fine ut og røntgenbildene ser bedre ut. Legene kan ikke helt forklare hvorfor hun ble så dårlig, men siden alt har blitt bedre nå regner vi det bare som en reaksjon på alt hun har vært gjennom. Håper det aldri dukker opp igjen.
Det er snakk om permisjon i første omgang men vi regner med at vi snart er ferdig for denne gangen. Alle medisinene som hun har fått må trappes sakte ned og etter det er vi sikkert hjemme igjen.

På bedringens vei?

2006-05-29T11:26:00.000+02:00

Det siste døgnet har Elise rast ned i vekt. Blodtrykket har sunket veldig og humøret har gått fra ganske sutrete til smørblid. Vi var litt bekymret for at ting gikk så fort og at hun har vært nesten manisk i humøret, men legene mener det er bare positivt. Vi har erfart tidligere at det ikke er lurt å ta noen gleder på forskudd, men vi er optimistiske.
I kveld skal mamma få kose seg på Bislet stadion og se Aafk banke Manglerud Star. Tenkte det var på tide med litt fritid da sykepleierne spurte om Margrethe var lege siden hun kunne navnet på alle medisiner og undersøkelser, og til og med foreslo noen endringer selv. Det er vel sånn man blir av å bo på sykehus i et halvt år...

Bomtur

2006-05-26T17:23:00.000+02:00

Det ble en bomtur på oss. Vi er tilbake på Ullevål. Skal sikkert opp til Riksen igjen en gang over helga. Det var i grunn greit å komme ned igjen. Deilig for Elise å slippe å forholde seg til så mye nytt. Hun er forresten i storform! Bortsett fra at vi alle begynner å bli skikkelig lei av sykehus, sykehusmat og sykehusrutiner så går det stort sett greit med oss.
I dag har Elise bursdag. 8 måneder! Og vi har vært innskrevet 5 uker i dag. Det skulle bli ca 5 måneder og noen uker totalt. Om noen trenger tips om sykehusfasiliteter eller en anbefaling om hvor det er best å skrives inn, er det bare å si fra.

Vi skal til Riksen igjen

2006-05-24T17:47:00.000+02:00

Vi er på vei til Rikshospitalet igjen. Vi skal opp dit i morgen tidlig. Der skal vi få tatt en prøve av væsken som samler seg rundt den ene lungen. Blir nok liggende der også en stund. Skal si vi begynner å bli flink til å bo på sykehus. Litt synd å flytte nå for Elise begynner å finne seg til rette. Får bare håpe at det fører med seg noe positivt.

I dag skal legene ha fellesmøte

2006-05-23T12:57:00.000+02:00

Det går sakte men sikkert i rett retning. Legen på visitten i dag sa hvertfall at de var innmari gla for at hun ser ut som hun gjør nå - og ikke som hun gjorde i forrige uke. Så det er jo bra! I dag har vi tatt nye blodprøver og røntgen av lungene. Overlegene på de forskjellige avdelingene som jobber med Elise skal ha møte om henne for å diskutere og se om de kommer på noe lurt. Og det har vi tro for at de gjør! Men vi må nok vente til visitten i morgen for å få vite hva de har pønsket ut. Så da er det bare å vente i spenning. I mellomtiden er vi på tur rundt i sykehusets korridorer - og så skal Elise ha leketime på sanserommet! Det blir nok kjempegøy:)

Mat, medisiner og søvnløse dager

2006-05-22T01:13:00.000+02:00

Dagene går og Elise viser tegn til å bli bedre. Hun får sterke medisiner for å dempe betennelsesreaksjonen hun har fått i lungene og de har litt bivirkninger. Hun har ikke lagt seg før midnatt en eneste kveld siden 17. mai. Ikke sover hun stort på dagene heller. Men hun sover godt på nettene. Hun klager også mye på grunn av ubehaget som medisinene gir. Også legger hun på seg. Masse! Vi ser at hun legger på seg fra dag til dag. Vi håper det er et godt tegn, selv om det har gått i et forrykende tempo. Hun har jo vært ganske tynn.
Det er godt å se at hun vokser og utvikler seg på andre områder også. Hun har fått et spekter av lyder. Det er ganske morsomt, selv om det er mest klaging. Også skjønner hun mye mer av det som skjer rundt henne. Det har jo sin bakside også for vi ser at hun blir helt fra seg når de kommer for å ta blodprøver.
Men vi er også nesten kvitt oppkastet helt! Før operasjone kunne hun finne på å kaste opp til hvert måltid. Nå har det bare skjedd noen få ganger, og siden hostingen har blitt bedre har hun nesten ikke kastet opp i det hele tatt. Vi gleder oss veldig til å ta opp igjen spisetreningen men legene har bedt oss om å vente til de er ferdig med å utrede lungene. Enn så lenge får vi holde oss til sonden.

Nå er det bare timer til eksamensoppgaven til pappa skal leveres inn, så det blir en real økt i natt:-) Merkelig så mye greiere det er å skrive om noe man virkelig bryr seg om, istedetfor tørre teorier om strategiske allianser i en verden som virker uendelig fjern. Men man må vel ut i arbeidslivet etter dette også, så tilbake til arbeidet...

Som om hun ikke har fått dosen sin

2006-05-19T17:38:00.000+02:00

Det ser ut til at Elise har fått en sjelden type lungebetennelse. Så sjelden at lungespesialisten vurderer å skrive en artikkel om tilfellet. Hva er oddsen? Vi hadde håpet at hun skulle få slippe flere diagnoser nå.
Det ser med andre ord ut som at vi blir på Ullevål enda lenger en vi regnet med, så det er fint om de som har tro for det vil be for Elise enda en gang. Vi håper og tror at det hjelper.

17. mai på Ullevål

2006-05-18T13:06:00.000+02:00

Tror ikke vi fikk hverken pølse eller is på 17. mai, noen av oss. Men vi fikk en veldig god frokost på Ullevål. Farmor kom i tillegg med hjemmebakt brød og tante Anka hadde overgått seg selv i ostekakebaking. Vi kan med andre ord ikke klage selv om vi hadde håpet i det lengste å få feire 17. mai hjemme.

Mamma skulle få litt fri til kvelden i går og pappa skulle se til Elise (og helst få med seg litt av fotballkampen). Elise makket og vred seg og gråt og gråt hele kvelden. Papps begynte nesten å bli litt urolig for at noe var alvorlig galt. Men etter at mamma viste seg i døren var det snakk om sekunder før hun snudde seg rundt og sovnet.
Elise har blitt ganske skeptisk til at som rører seg av sykehuspersonell. Snart er det vel bare mamma igjen å stole på, selv om pappa gjør så godt han kan :-). Nå gjelder det bare for pappa å få skrevet ferdig eksamensoppgaven slik at det blir mer tid på sykehuset.

Vi blir på Ullevål

2006-05-14T19:30:00.000+02:00

Vi ble omsider flytta til Ullevål men det var så fullt at vi havna på dobbeltrom. Nå har vi fått enkeltrom, så det kan se ut som om vi blir en stund. Elise har ikke kommet seg så fort som vi hadde håpet. Hun surkler i brystet og bærer preg av å ha det litt ubehagelig. Hun får fysioterapi tre ganger daglig og innhalasjoner når det trengs. Vi fikk badet henne for første gang på tre uker i dag. Det trengte hun :-)

Nå drar vi til Ullevål

2006-05-08T09:52:00.000+02:00

Den siste uka har det gått i rykk og napp for Elise. Magen hennes har sakte men sikkert kommet igang igjen - og nå fungerer den som den skal. Vi klarer å gi henne nesten alt hun trenger av mat i magen, hun trenger bare å få en liten del av maten intravenøst. Og det som nesten er best av alt er at hun ikke kaster opp! Hun får riktig nok maten i veldig mange små måltider utover dagen - men vi syns hun tåler maten mye bedre enn hun gjorde før. Så vi har et håp om at hele matsituasjonen hennes skal bli mye bedre.

Den andre tingen Elise har styrt med denne uka er pustingen. På grunn av operasjonen så har hun hatt litt mye vann i kroppen. Dette har lagt seg rundt lungene og gjort det vanskeligere for henne å puste. Legene har fulgt nøye med på dette, har undersøkt henne flere ganger daglig og de har vært inne å tappet ut dette vannet noen ganger. I tilegg så har all tiden på respirator gjort at lungene hennes har fungert litt dårlig. Hun hoster opp masse slim (og hosting er ganske ubehaglig når en akkurat har hatt åpent brystben:(), og trenger ekstra oksygen. Men dette går og sakte men sikkert fremover.

Men det som må fortelles er at oppi allt dette så har Elise hatt det veldig bra! Hun har sengen full av leker og kosedyr, og rommet er fullt av omsorgsfulle sykepleiere:) Så hun har blitt dullet og kost med, fått masse oppmerksomhet og har for det meste hatt et smil rundt munnen.

Det ser ut som om vi drar til Ullevål i dag. Hun har vel egentlig vært klar for avreise noen dager, men de ville følge med lungene hennes og se at pustingen gikk greit. Det er utrolig godt å komme et steg videre. Vi håper at vi ikke trenger å være så veldig lenge på ullevål før vi kan snu nesen hjemmover.

Respiratoren er borte

2006-04-30T18:32:00.000+02:00

I går, lørdag, ble Elise tatt av respirator! Det var stor stas for både mor og far :) Elise puster fint og hjertet fungerer fint. De sier alltid at det kan hende de må legge henne på respirator igjen fordi det er slitsomt å puste selv. Men helt til nå har det hvertfall gått fint. Hun strever mer med magen:( Hun har fremdeles mye luft i magen og det plager henne. Hun ligger å sutrer og gråter endel - og så sovner hun ikke ordentlig på den sovemedisinen hun får. Så selv om hjertet og lungene fungerer fint, så stresser hun endel fordi hun har vondt i magen, og hun har det ganske slitsomt. Vi gleder oss veldig til hun får magen sin ordentlig igang igjen så hun slipper å ha vondt i magen.

En tålmodighetsprøve for alle tre

2006-04-28T20:00:00.000+02:00

Ting tar tid. Elise er fremdeles på intensiven og ligger på respirator. Årsaken er at magen hennes har "stoppet opp". På grunn av alle de sterke medisinene hun har fått så har magen ikke tatt unna maten som den burde, og resultatet er at magen står som et trommeskinn. Så nå har de sluttet å gi henne mat, og hun skal ligge å slappe av og fise og bæsje så mye som mulig. Desverre så er det hele ganske vondt for henne, så det er ikke noe morro. Heldigvis er de flinke til å gi henne noe å sove på så hun får for det meste sove seg gjennom strabasene.

Hjertesituasjonen til Elise har blitt veldig bra! Nå har pulsen sunket godt, og blodprøvene viser at hjertet og lungene virker som det skal. Så det ser ut som om operasjonen var velykket. Nå venter vi bare på å kunne ta henne av respiratoren og holde henne igjen.

En dag av gangen, to steg frem og ett tilbake og skynde oss langsomt

2006-04-26T13:55:00.000+02:00

En skulle tro at dette ble en vane etter hvert, men det blir det aldri. Elise har trengt litt mer tid enn først antatt på å komme seg. Og vi har igjen erfart at intensiv er intensiv, og at restitusjonen tar tid med så store inngrep.
De første døgnene hadde Elise litt for høy puls og hun viste tegn til stress med feber og nedsatt sirkulasjon. Nå håper vi at situasjonen bedrer seg og at hun reagerer som hun skal på de medisinene hun får. Kirurgene sier at hun kanskje kan kobles fra respiratoren i morgen eller på fredag. Det hadde vært deilig!
Mamma og Pappa merker at det blir verre og verre å gi henne fra seg. Vi har vært hjemme så lenge og Elise har vært i storform hele tiden. Da føles det rart at hun skal ligge på intensiven igjen og at hun skal trenge flere uker på å komme seg igjen. Gleder oss helt utrolig mye til ting normaliserer seg igjen!

Og alt gikk fint!

2006-04-24T20:51:00.000+02:00

Elise har vært gjennom en stor hjerteoperasjon i dag. De har satt inn en blodåre av goretex mellom hjertet og lungene, samt lukket et hull i hjertet. Operasjonen tok fire timer og den "gikk forholdsvis greit" i følge kirurgen. Blant oss vanlige betyr det at det gikk kjempefint:) Hun ligger nå på toraxkirurgisk intensivavdeling til overvåkning. De skal prøve å ta henne av respirator og slikt i morgen. Det blir spennende å se hvordan hun har det når hun kommer til seg selv. De sier det tar noen uker for henne å komme seg - og etter seks uker skal brystbenet være grodd og hun er fullt restituert. Vi må vel bare smøre oss med tålmodighet og glede oss til hun kan komme til seg selv.

Tusen takk for alle som har bedt og tenkt på oss.

Dette kom jo litt brått på

2006-04-23T17:55:00.000+02:00

Men noen dager har vi visst det... Nå er vi innlagt på Rikshospitalet igjen og denne gangen er det den store hjerteoperasjonen. På kort varsel ble vi spurt om vi kunne komme inn til hjerteoperasjon førstkommende mandag. Siden vi bor i Oslo blir vi alltid spurt først når det plutselig blir ledig tid. Vi ble skrevet inn fredag men vi fikk permisjon i helgen slik at vi kunne sove hjemme. I natt skal vi sove på sykehuset hele gjengen og i morgen tidlig begynner operasjonen klokken 08.00. Vi prøver å forberede oss på at det kan ta mange lange timer før vi får komme å se henne, men hvordan forbereder man seg på noe sånt? Nå blir det i alle fall operasjon, så skal vi komme med mer info når det hele er over.
Jeg ringer når jeg er ferdig -Elise.

Her går det brillefint

2006-03-21T10:51:00.000+01:00

Nå har vi vært hjemme lenge og det går veldig fint. Elise har ikke trengt ekstra oksygen på flere uker og forhåpentligvis trenger hun det ikke mer i det hele tatt.
Den siste måneden har vært innholdsrik på mange måter. Vi har vært på mange kontroller på Ullevål for Elise har ikke lagt på seg noe særlig. Hun har kastet opp nesten all maten sin til tider, så nå har vi byttet til en ny type morsmelkserstatning, vi har kuttet ut og byttet medisiner, byttet sonden og variert på tidspunktene, størelsen og farten på måltidene. I går veide hun 5215 gram og det er ny rekord, så vi håper at trenden har snudd.
Vi har også vært på Rikshospitalet for hjertekatetresering. Det er en grundig undersøkelse av hjerte med narkose. Det ser ut til at det blir hjerteoperasjon i løpet av mai eller senest juni.
Ellers er Elise stort sett smørblid. Hun sover nesten hele natta og stortrives så lenge hun står i sentrum for all oppmerksomheten. Selv om hun henger litt etter, begynner hun å bli sterk i magemusklene og kan snart holde hodet og sitte helt selv. Vi har et stykke igjen å gå før vi er ferdig med de innledende rundene og operasjoner og korrigeringer må vi leve med hele livet. Men vi føler at vi er over den verste kneika og prøver å leve et så normalt liv som mulig. Vi kommer heller ikke til å oppdatere bloggen så ofte lenger. Den lille reality-stjerna vår må få litt privatliv :-) Vi har satt utrolig pris på all forbønn og omtanke vi har fått. Håper inderlig at det ikke blir slutt på det! Det trenger vi en stund ennå. Også er det veldig koselig med alle som legger igjen hilsninger til oss!
PS: Skulle det bli for lenge å vente på oppdateringer på bloggen, er det bare å ringe eller stikke innom!
Sees -Botn's

To babyer

2006-02-08T21:22:00.000+01:00

Nå har mamma to babyer å passe på for pappa har fått influensa...
Elise klarer seg fint hjemme, men det varierer fra dag til dag hvilken form hun er i. Noen dager er hun som en solstråle og andre dager gulper hun og brekker seg hele tiden. Oksygenapparatet hennes durer og går men heldigvis trenger hun det ikke hele tiden.

Vi smilte litt til hverandre da vi så hvilke enorme mengder med plaster de sendte med oss for å holde på plass sonden men det kan se ut til at de kommer godt med... Også blir bildene så mye koseligere når sonden er ute :-)

Som småbarnsfamilier flest??

2006-02-04T11:35:00.000+01:00

Nå har vi vært hjemme en ukes tid, og vi begynner å finne oss tilrette. Dagene går med til helt vanlige ting som spising, gulping (mye guping), soving, turegåing og så videre. Og det er utroli deili! I tilegg så styrer vi med litt mer uvanlige ting som overvåking, oksygen apparat, medisiner og legge sonde (hun fikk dratt den opp senest i går igjen :( Heldigvis har Vegar lære å legge ned sonde, så han fikk den fort på plass igjen). Elise gulper både ofte og mye så vi styrer mye med hvordan vi skal unngå gulp - og å skifte på henne og allt og alle rundt når det har skjedd.

Denne helgen har vi først besøk av farmor og farfar, og så kommer bestemor og bestefar. Godt å kunne ta imot besøk hjemme igjen. Og så er det godt å få hjelp til å holde og mate den lille prinsessa. Hun har blitt godt vant når det gjelder å sitte på fanget - og det er kjekt med flere fang å prøve ut:)

Vi er hjemme

2006-01-29T23:16:00.000+01:00

Nå har vi vært hjemme siden fredag. Vi er bare på perm ennå, men forhåpentligvis vil vi sove hjemme hele uka. Vi har fått med oksygenapparater og overvåkningsutstyr, og vi føler oss så trygge på Elise at det ikke blir noe problem å bli skrevet ut.
I går fikk Elise tak i sonden, som sitter i nesen, og dro den rett ut. Hun gjorde det selvsagt rett før vi skulle gi henne mat. Heldigvis var det eksperthjelp underveis allerede. Inger Johanne og Per Christian skulle komme for å spise hos oss fra før, og å sette ned igjen en sonde er bare barnemat for en som jobber på intensiven. Så da fikk hun mat og medisiner som normalt til slutt.

Fire måneder på sykehus

2006-01-25T09:15:00.000+01:00

Da har Elise blitt (snart) fire måneder, 4750 gram, 58 cm og stadig mer utålmodig av sykehuset. Vi får perm på dagene slik at vi kan trille turer eller dra hjem, men vi må stadig innom sykehuset for mat og medisiner. I dag skal hun undersøkes for reflux, eller noe sånt, så da må hun ha en slange i spiserøret i 24 timer. Tipper hun gleder seg.
Ellers har vi hatt mye besøk i det siste. Farmor og Mormor forberedes og utdannes til barnevakter og Elise viser allerede tegn på at hun blir bortskjemt :-)

Nå drar vi snart hjem

2006-01-13T16:05:00.000+01:00

I det siste har det gått så fint med Elise at vi får ta henne med oss hjem på perm. Vi skal fortsatt sove på sykehuset med overvåkning og medisinering men på dagtid kan vi gjøre som vi vil. Det er et kjempesteg for oss. Dette har vi gledet oss til! Nå blir det mye enklere med besøk også, så lenge vi er forsiktig og ikke smitter Elise med noe. Vi får streng beskjed om at med den nedsatte lungekapasiteten hun har, må vi være ekstra påpasselig med infeksjoner.

Nå er jeg lei av sykehus, JEG VIL HJEM!

Godt nytt år og vel så det

2006-01-08T15:13:00.000+01:00

Nå har vi flyttet ut av intensiven, forhåpentligvis for godt. I det siste har vi vel heller ikke vært på den mest intensive delen av nyfødtavdelingen men vi har i alle fall flyttet ut. Vi har fått eget rom på en sengepost hvor vi er for oss selv det meste av tiden. Elise vokser og blir stor og så snart det er plass til all maten i magen og vi klarer oss helt uten oksygen så drar vi vel hjem.
Margrethe har vært litt dårlig i det siste så jeg har fått prøve meg som alenepappa. Ikke bare enkelt! Men det er det vel ikke for noen, så ting begynner å normaliseres for oss. Noen steg er det igjen men forhåpentligvis er vi over den værste kneika.

God Jul!

2005-12-26T02:02:00.000+01:00

Ja nå er det jul, dere. Vi koser oss med Elise så mye vi kan. Vi får ta henne med på trilleturer rundt på sykehuset, også stikker vi innom avdelingen og får den medisinen som trengs inn i mellom. Julebadet var en suksess og julekjolen, som er arvegods fra Stavanger, satt som et skudd. Vi er på sykehuset mange timer hver dag, så det er fint at vi kan komme til duk og dekket bord hos tante Anka hele julen.

Ellers kan vi rapportere om utrolig mange fine julegaver til Elise. Familien Botn (de yngre) gikk nok ut i solid pluss. Vi har mye å være taknemelig for. God Jul til alle fra Elise, Margrethe og Vegar.

perm

2005-12-22T22:00:00.000+01:00

I dag har vi fått ta med Elise på perm. Vi koblet Elise fra alle ledningene og tok henne med oss til en hybel på gangen på sykhuset. Så hadde vi henne helt for oss selv, uten sykepleiere og leger, en hel time. Det var utrolig koselig. Det er snakk om at vi snart skal flytte på en annen avdeling - på post. På den avdelingen vil det bli mer familievennlig og vi vil få større ansvar for Elise selv. Gjett om vi gleder oss!

Vi tar stadig nye steg

2005-12-17T23:55:00.000+01:00

Elise går hver dag nye steg fremover. Det er små forbedringer som gjør store forskjeller for oss rundt henne. I dag har hun klart seg mye av dagen uten ekstra oksygen. Vi må alltid ha litt parat slik at hun kan få litt ekstra når hun styrer med noe, men stort sett har hun pustet helt selv. I de siste dagene har vi styrt litt med maten. Hun har så liten plass i magen at hun ikke får ned de store måltidene. Hun får derfor maten på drypp kontinuerlig i magen, og i dag er første dagen hun har fått all maten hun trenger i magen. Det betyr at hun ikke trenger å ha innlagt veneflon, og det blir en ledning mindre å holde styr på.

Vi har hatt henne endel på fanget de siste dagene. Hun begynner å komme i form igjen etter den siste operasjonen og det er litt lettere å håndtere henne. I dag lo hun rått av Vegars forsøk på å danse til melodien av spilledåsen hennes. Slike øyeblikk er rett og slett fantastiske!

Et steg videre

2005-12-14T20:57:00.000+01:00

Da er Elise ute av intensiven atter en gang. Det gikk fint å ta henne av respiratoren og CRP verdiene har sunket mye. Vi jobber litt med å få plass til alt som skal være i magen så matingen går litt tregt. Men hun blir bedre og bedre for hver dag og snart flytter vi forhåpentlig vis tilbake til Ullevål. Vi har det supert på Rikshospitalet, men Ullevål er nærmere byen og nærmere familie og venner. Håper vi kommer dit før Jul i alle fall.

Et realt kunstverk

2005-12-10T15:05:00.000+01:00

Her er en tegning som Elise har fått fra Ingvild i Stavanger. Vi synes den var så fin at den fortjente å bli delt med alle som leser her!

Elise driver å kommer seg etter operasjonen. Hun har litt høye CRP verdier, eller hva det heter, i alle fall er det noe som tyder på bakterier i systemet. De tror hun er litt forkjølet. Håper hun slipper infeksjon i såret. Hun får antibiotika for sikkerhets skyld. Vi stikker innom og hilser på henne men hun blir holdt sovende for at hun ikke skal bevege seg så mye. Så foreldrene benytter sjangsen til å pynte litt til Jul hjemme.

Hun har gjort det igjen!

2005-12-08T18:03:00.000+01:00

Enda en operasjon er over og enda en gang har Elise fått vist sin styrke :-) Hun ble trillet inn til operasjonen klokka 13 i dag, og klokka 16 var hun tilbake på intensiven. Kirurgene var veldig fornøyde med resultatet. De fikk lukket bukveggen, lappet sammen blæren og dekket det hele med hud. Nå er det bare å vente til hun kommer seg etter operasjonen. Vi håper at magen har fått de operasjonene som trengs og at neste steg er å komme hjem og bli stor og sterk.
Pappa ble ferdig med eksamen i dag så nå er det bare kos og juleforberedelser håper vi. Vi vet at det er mange som ber for oss og tenker på oss og det setter vi utrolig pris på. Fortsett med det!

Da flytter vi igjen

2005-12-06T19:51:00.000+01:00

Det blir ny operasjon på torsdag så da flytter vi tilbake til Rikshospitalet på onsdag. Elise er mye sterkere nå en på noen av de tidligere operasjonene, men det blir nok tøft for foreldrene at hun skal tilbake på respirator igjen. I det siste har vi hatt så god kontakt og vi har holdt henne så mye vi vil men operasjonen vil unektelig sette henne litt tilbake. Vi får håpe og tro at hun kommer seg fort igjen og at vi kommer et steg nærmere å få komme hjem. Pappa får sikkert ikke bli med i ambulansen heller denne gangen :-( Han har eksamen på torsdag... Har på følelsen at konsentrasjonen vil være på topp.

Snart Jul?!

2005-12-05T13:09:00.000+01:00

Her er Elise hos fysioterapauten.

Det begynner å bli en stund siden vi har oppdatert bloggen... Det skyldes at Pappa har eksamen og Mamma er på sykehuset hos Elise fra tidlig morgen til sen kveld. Elise er i fin form for tiden. Vi har hatt masse besøk av Mormor og Farfar og Farmor og Onkler og Tanter. Elise elsker å få besøk! Hun smiler og kikker på oss når vi er hos henne, og går det for lang tid uten kontakt så merker vi at hun blir utålmodig. Pustingen går bedre nå. Hun puster selv men trenger litt oksygen innimellom. Vi jobber for at hun ikke skal få for mye eller for lite oksygen. For lite er veldig dumt siden vi trenger oksygen for å leve, men for mye gjør at det meste av blodet går til lungene og ikke til resten av kroppen, og det er også dumt. Vet ikke helt når vi skal til Rikshospitalet for den neste operasjonen, men i løpet av denne eller neste uke blir det nok.
Vi har som sagt en del foran oss ennå, men Jul blir det i alle fall.

Var lyset i tunnelen bare en lampe? :-)

2005-11-28T21:27:00.000+01:00

Det ser i alle fall ut til at vi blir her en stund ennå...
Denne ukens tema er amming. Vi har som mål at Elise etterhvert skal klare å spise fra puppen. Men det viser seg at dette krever endel trening og luring:) Enten er hun for ivrig og kaver seg helt bort, eller så er hun ikke interresert i det hele tatt. Så nå skal vi prøve å amme til hvert måltid om dagen for å se om vi etterhvert klarer å finne amme-rytmen.
Kirurgene er stadig innom å titter på magen til Elise, og de er godt fornøyd med det de ser. I løpet av etpar uker skal vi på rikshospitalet for å få lukket magen helt, og planen er å ha oss tilbake på ullevål før jul.
Elise får nå bare litt ekstra oksygen for å puste. Det er utrolig deilig for henne å slippe å ha på cpap´en, for den presser og bråker og er i veien. For oss foreldre er det og utrolig deilig fordi nå er det lettere å bare plukke henne opp og holde henne.
Elise har hatt litt besøk i det siste, både av familie og venner. Er hun våken når besøket er der så ser hun lenge og granskende på alle som kommer og det ser ut til at hun storkoser seg. Det er utrolig mange mennesker innom å hilser på henne i løpet av en dag og det gjør at vi må skjerme henne litt for besøk så hun ikke får for mye å forholde seg til. Det er jo litt kjedelig siden vi så gjerne vil vise henne frem til alle. Men vi må nok fremdeles ha litt is i magen når det gjelder dette.

Vi er her ennå...

2005-11-22T12:30:00.000+01:00

Elise har hatt noen veldig fine dager i det siste. I går møtte hun meg på morgenen med et stort smil. Finns det noe mer fantastisk? Fysioterapauten hennes hadde akuratt vært der, og det var tydlig at hun hadde likt å trene litt. Utpå dagen så pustet hun så godt at hun fikk ligge fem timer uten noe som helst pustehjelp. Det var et stort steg i riktig retning.

Det ser ut som om hun har sluppet å få noen infeksjon i såret på magen. Men det har ikke lukket seg helt. Derfor må hun antaglig vis en tur på rikshospitalet for å få lukket det ordentlig. Hun har blitt større og fått mer hud siden sist operasjon, så når de skal operere igjen kommer de kanskje til å kunne ta bort lappen de har lagt under huden. De har ikke sagt noe om når dette skal skje, men det blir hvertfall noen dager til, og kanskje noen uker.

Ringen er sluttet

2005-11-17T23:16:00.000+01:00

Nå har Elise flyttet igjen. Mandag flyttet hun til nyfødt intensiv på Ullevål, avdelingen der hun var en kort tur innom rett etter hun ble født. Og her har hun truffet igjen noen av de som så henne rett etter fødselen. Elise trives godt på denne avdelingen også, og ekstra koselig er det at Inger Johanne jobber her.

De siste dagene har vi vært litt spent på hvordan såret på magen hennes ville utvikle seg. Hun hadde noen dager tegn på infeksjon, og hun har begynt på antibiotika. I dag ser prøvene hennes bedre ut og vi håper at infeksjonen har roet seg. Elise ser ikke ut til å bry seg noe sælig om magen og ser ikke ut til å ha vondt noen plass.

De siste dagenes godnyhet: Elise har fått seg ei veninne! Tirsdag morgen fikk Eva og Øyvind Valaker Hektner ei datter - Thea Christine. Hun er ei nydelig lita prinsesse som ligner både på sin mor og sin far. Det blir stas å ha noen å "leke" med når Elise kommer ut fra sykehuset.

Endelig legger hun på seg

2005-11-13T23:02:00.000+01:00

Elise legger på seg hver dag. I det siste har hun fått ekstra næring i morsmelken siden hun forbrenner så mye, men nå begynner det å bli nok. Legene vurderer nå om hun legger på seg for fort. Det er heller ikke bra. Hun ser rund og god ut i ansiktet men hun har godt av litt ekstra på kroppen.
Operasjonssåret på magen har sett tørt og fint ut til nå, men i det siste har det begynt å væske litt. Det ser foreløbig ikke ut til å være noen infeksjon i det og det er jo positivt. Legene håper at det vil gro over av seg selv uten noen flere inngrep.

Etterlengtede bilder

2005-11-13T01:36:00.000+01:00

Her kommer noen bilder. En skeptisk frøken som ikke bare satte pris på svømmeturen. Men hun var i storform da det hele var over.

Besøk av familien

2005-11-11T11:36:00.000+01:00

Elise er så rolig og fin for tiden. Det vil si at hun sover, spiser, sover, bæsjer og sover igjen. Men det er vel det babyer skal. Hun har det hvertfal fint! Og vi foreldre er enige om at hun ser ut til å være en rolig og tolmodig liten pike. Det er så vidt vi får høre henne gråte inn i mellom. Vi håper og ber om at dette skal holde seg helt til vi får henne hjem:)

Onsdag var bestemor og bestefar her og klappet på henne. Jeg tror til og med hun spanderte et lite smil på dem. Torsdag var farmor og farfar og Karl Oluf her. De fikk med seg at Elise fikk mat, og hovedpersonen sov seg gjennom hele måltidet.

Det er dårlig med bilder her fortiden. Det har sin enkle grunn i at Vegar har begynt med eksamen og har "flyttet" til BI. Det er ikke mye hverken jeg eller Elise får sett til ham-og lite tid til å holde på med bilder og slikt. Etterhvert må vel jeg lære meg hvordan vi kan få lagt ut bilder.

Seks uker og fire intensivavdelinger

2005-11-08T10:38:00.000+01:00

I går ble Elise seks uker gammel. Tiden flyr når man har det morsomt... Vi har omsider funnet oss til rette på enda en ny avdeling og pleierne er heldigvis dyktige her også. Elise er i fin form for tiden så vi får mye kvalitetstid med henne. Så mye tid som skole og hjemmlige sysler tillater. Men hun blir fort sliten. I går fikk Mamma bade henne og etter det sov hun hele dagen. Hun har mindre og mindre bruk for ekstra oksygen, men lungene trenger litt hjelp til å fylles helt så hun ligger med CPAP ennå. De fleste medisinene er kuttet ut og det lille hun trenger får hun i maten.
Vi får beskjed om at det er en stund til hun kan skrives ut ennå. Det er mye som skal læres og trenes på, men det er i det minste lys i den andre enden av tunnelen. Skal få lagt ut noen badebilder så fort teknikken tillater det :-)

Ullevål

2005-11-06T11:41:00.000+01:00

Fredag fikk Elise flytte til Ullevål. Vi syns alle det var litt trist for vi har blitt så godt kjent med både legene og sykepleierene på Rikshospitalet. Men samtidig så var det godt at den ene legen etter den andre sa seg fornøyd med arbeidet sitt og erklærte henne reiseklar. Og ekstra stas var det at Vegar fikk bli med i intensiv-sykebilen som kjørte henne ned, med både blålys og sirener:)

På Ullevål ble hun lagt inn på barneintensiven. Så nå ligger hun igjen blant store barn. Hun ser ut til å finne seg godt tilrette. Vi ser hvertfal godt at hun blir sterkere for hver dag. I går, lørdag, smilte hun ordentlig for første gang. Og hun strekte på armene mens hun gjespet. Slikt har hun ikke gjort tidligere.

Pappajenta

2005-11-03T13:33:00.000+01:00

Dette bildet yder ingen rettferdighet til hvordan det var å holde henne, men det var det beste jeg fikk til i skrivende stund.
Alle undersøkleser viser at Elise har bestemt seg for å klare dette. Om det ikke skjer noe uventet flytter vi til Ullevål i morgen.

Nå koser vi alt vi kan

2005-11-02T21:37:00.000+01:00

Endelig har vi fått begynne å holde henne! Det er helt fantastisk å ha henne i armene. Hun ligger for det meste og ser på oss med store øyne. Studerer og studerer oss som om det er det rareste hun noen gang har sett (og det er det jo kanskje??). Hun roer seg godt inntil mamma eller pappa, og vi sitter der i time etter time og vil helst ikke legge henne tilbake i sengen sin. Elise prøver så vidt å suge litt pupp. Det er litt for slitsomt for henne og hun får det ikke helt til. Men det er utrolig morro for oss foreldre å se hvor hun prøver og gjør så godt hun kan.

Elise er blitt frigjort fra fler og fler ledninger de siste dagene. Nå er hun så og si medikamentfri! Nyrene hennes er blitt undersøkt et par ganger - og de ser fine ut. Både kateteret og drenet fra nyrebekkenet er tatt ut. Det er godt å bli kvitt alle slike ting for det gjør at hun ikke så lett får infeksjoner.

Respiratoren ble tatt bort på fredag. Helt siden helgen har hun pustet selv bare hjulpet med litt oksygen. Det er tungt for henne å puste helt selv. I dag ble hun lagt på CPAP igjen for å få litt mer hjelp med pustingen. Det ser ut som om hun syns det var godt med litt drahjelp, for hun roet seg veldig fint på CPAP nå. Så da bare håper vi at hun ikke får så mye luft i magen av det som hun fikk sist. Foreløpig ser det veldig bra ut! Men det ser ut som om vi får noen dager til på riskhospitalet slik at hun får bedre kontroll på pustingen.

Takk for alle hilsener! Det er godt å vite at så mange følger oss i tanker og bønn. Takk, takk, takk, takk!!

Etter en lang men positiv helg

2005-10-31T13:20:00.000+01:00

Nå ser det ut til at Elise puster stabilt uten hjelp. Hun er sliten etter påkjenningene så hun tåler ikke at vi gjør for mye med henne på en gang. Men så lenge vi tar små skritt så går det fremover. Nå kobler de av slange etter slange, og selv om hun fortsatt blir overvåket 24 timer i døgnet, så er det som regel små justeringer som blir gjort for at hun skal ha det greit. Når sykepleierne skal veie henne bruker de litt tid på å få med seg alt utstyret fra sengen og over på vekten. Men Elise finner seg til rette og i går sovnet hun på vekten mens de holdt på å regne ut hvor mye hun veide.

Margrethe får kanskje holde henne igjen i dag. Tror det blir enda koseligere en sist for nå kjenner vi henne så mye bedre, både pleierne og foreldrene. Vi holder henne for at hun skal bli kjent med oss og fordi hun trenger all omsorgen hun kan få. Foreldrene gleder seg selvsagt til å kunne holde så mye de vil men det er vanskelig å vite hva som er bra for henne og hva som ikke er bra så vi må smøre oss med tålmodighet på den fronten også.

Vi får forresten beskjed om at vi snart skal flyttes fra Rikshospitalet til Ullevål Sykehus. Det forutsetter at hjertet og nyrene skal fungere slik de ønsker, så det får vi ta som et godt tegn.

Elise vil puste helt selv

2005-10-29T21:23:00.000+02:00

Elise begynte de første timene i dag med å sove godt og ha det fint. Hun fikk noe å sove på i natt, og det så ut til å virke langt ut i de sene morgentimene. Men ettersom hun begynte å våkne ble hun mer og mer utilpass. Det viste seg at hun hadde masse luft i magen. Og det er jo ikke lett for en sår mage...CPAP'en som har hjulpet henne å puste sørger visst også for at hun får ekstra mye luft i magen:( Så utpå dagen ble CPAP'en tatt av og nå får hun kun støtte av ekstra oksygen i luften hun selv puster inn. Etter dette sovner hun, godt utslitt av alt "arbeidet" med å få luften ut av magen. Nå håper vi at hun klarer seg på kun oksygenhjelp slik at de slipper å legge henne på respirator igjen.

Elise puster selv

2005-10-28T23:10:00.000+02:00

Kl 1230 i dag ble Elise tatt av respirator! De la henne rett over på CPAP, det vil si at hun får luft blåst inn gjennom nesen som en hjelp til å puste. Det har gått veldig bra. Hun hadde seg en knekk tidlig på kvelden - og som de nervøse foreldrene vi er var vi sikre på at nå måtte hun tilbake på respirator. Men Elise brukte bare en halvtimes tid på å komme seg igjen. I skrivende stund ligger hun fremdeles på CPAP, og alle målingene de har gjort ser fine ut. Elise skal få litt mer tid på seg før vi er sikre på at hun har kvittet seg med respirator-snabelen. Men det ser veldig lovende ut.

Forsøk nr. 2

2005-10-27T19:17:00.000+02:00

Elise fortsetter å gjøre fremskritt. Nå trenger hun snart ikke å få medisiner på drypp. Hun er nede i to medikamenter som må gis kontinuerlig, og et som bare sørger for at kanylene i blodårene fortsetter å være åpne. Hun får fortsatt noen medikamenter i disse kanylene men det er mer etter behov. Legene vil prøve å koble henne fra respiratoren igjen i morgen om hun er i form til det. Hun ser i alle fall ut til å være i form.
Vi hadde en lang prat med Primær-legen hennes i dag og hun sier at det aller meste går som forventet. Det blir spennende å se om hun vil puste nok uten hjelp i morgen.

Nesten bursdag

2005-10-25T12:21:00.000+02:00

Elise ble ganske sliten etter at vi tok henne av respiratoren. Hun har ligget med den på siden søndag. Men alle prøvene har stabilisert seg og nå venter vi på at hun skal bli enda sterkere. Vi begynner å bli flinke til å trøste henne når hun gråter og det blir vel mere og mere av det fremover (trøsting altså). Vi får mye tid med henne og sykepleierne er flinke til å stelle henne og ta seg av foreldrene. Vi får vite at vi har en spennende tid foran oss nå når de skal trappe ned på smertestillende og andre medisiner. Men hun klarer seg fint og hun begynner sikkert å bli utålmodig etter å komme hjem hun også. I går ble hun fire uker gammel og i morgen er det en måned siden hun ble født. Det må jo feires.
Elise kan ikke ta imot så mye besøk pga alle de andre små pasientene som trenger ro. Men mamma har jo muligheten nå når pappa går på skolen. Det er bare å ringe.

PS: Vi vet at det er mange som leser bloggen men som ikke tør å legge igjen en hilsen. Føl dere fri, vi synes i alle fall at det er kjempekoselig å lese alt som kommer inn!

For en dag (forts.)

2005-10-23T21:31:00.000+02:00

For en dag

2005-10-23T21:29:00.000+02:00

I dag har vi mye nytt å komme med.
Elise startet dagen klokken ni med å kvitte seg med respiratoren. Da mamma og pappa kom klokken elleve hørte vi at hun skrek. Hun kikket på oss med store øyne og var tydelig forundret over å høre sin egen stemme. Hun skrek hele formiddagen men det var mest irritasjoner i halsen og svelget, pluss en uvant situasjon å forholde seg til som gjorde at hun skrek. Tror ikke hun hadde det vondt. Mamma fikk ha henne på fanget for første gang(!) og det likte i alle fall mammaen. Elise begynte å bli litt sliten, så skrikingen økte i intensitet. Hun fikk etterhvert hjelp til pustingen av en maskin som gir stabilt oksygennivå og litt mer futt i åndedragene en Elise presterer selv. En kombinasjon av at hun ikke har pustet for egen maskin på fire uker, at hun ikke fikk mat så lenge de gikk opp og ned av halsen med diverse tuber og at vi herjet litt mye med henne mattet henne helt ut. Legene valgte til slutt å koble henne til respiratoren igjen og etter litt mat i magen og litt dempet belysning så roet hun seg ned igjen.
Elise har ikke villet ha noe i munnen siden hun ble født, og vi har prøvd smokker og q-tipser med morsmelk for å prøve å stimulere sugerefleksen uten hell. Vi håper jo at hun vil ammes når vi får henne med hjem. Og på den store dagen da alt skjedde på en gang, så fikk vi henne til å sutte på fingeren. Før vi gikk ville hun til og med ha smokk i munnen!
Legene sier at hun er sterk, men så lenge som hun har ligget og med alt hun har vært gjennom regnet de med at hun ville trenge å ligge litt til med respirator. Men vi synes at dette var et stort steg.
Nå har vi skrevet en hel del og vi har lagt ut mange bilder så nå håper vi på stor respons i "gjesteboka" :-)

En frøken med temperament

2005-10-22T21:23:00.000+02:00

Elise har funnet seg godt til rette på den nye avdelingen. Hun sov hele den første dagen og var våken hele den andre natten... Mamma og Pappa fikk gitt henne et skikkelig "bad" for første gang, med våte kluter i kuvøsen. Hun var helt våken hele tiden uten å skrike. Tidligere har medisinene hun har gått på gjort henne overfølsom i huden og i leddene slik at berøring ble vanskelig. Nå kunne det nesten se ut som om hun likte det. Etter at vi gikk den kvelden ble det visst ramaskrik. Vi mener selvsagt at det var fordi hun savnet foreldrene:-) Hun sovnet først på morningen, og siden har hun sovet.
Det er en uhyggelig tanke, men det er abstinenser etter de smertestillende medisinene som gjør henne urolig og våken. Legene prøver seg frem med hvor mye smertestillende hun trenger, hvor mye abstinensdempende som må til og hvor mye hun klarer å puste selv. Noen ganger synes vi at de gjør mye på en gang og andre ganger må de justere ting tilbake. Det er mange kroppsfunksjoner som skal tilbake slik de var før inngrepene.
Sykepleierne har nevnt at vi kanskje kan få holde henne selv om hun må beholde respiratoren en stund til. Det tror vi er avhengig av hvor mye det er å gjøre på jobb, for det krever litt rigging. Men det er altså mulig snart og vi gleder oss helt utrolig mye til det.

Elise har flyttet

2005-10-21T17:53:00.000+02:00

I går kveld flyttet Elise fra Barneintensiv-avdelingen til nyfødtintensiv. På Barneintensiven var det kommet så mange barn at Elise ble flyttet til en avdeling med bedre plass. Og vi tror hun liker det. På den nye avdelingen er det mange barn på samme alder som henne og som har "rusk i systemet" akkurat som henne. Men det er ingen tvil om at vi kommer til å savne alle på barneintensivavdelingen som har gjort en fantastisk jobb både med Elise og foreldrene.
Legene justerte respiratoren hennes litt i går. I dag skulle den nye legen sette seg ordentlig inn i alt Elise har vært gjennom, så det blir trolig ikke noen justering i dag. Men etterhvert så skal hun bruke mindre respirator og puste mer selv. Selv om mye ser fint ut så får vi beskjed om at vi kommer til å være lenge på sykehuset ennå.

Noen bilder

2005-10-19T14:19:00.000+02:00

Bildene er fra mandag, men det var det beste jeg fikk til i denne omgang.

Det er godt å se at det er liv i henne og Mamma er flink til å trøste. Tror hun koser seg med bamsen fra Mormor og Teppet fra Farmor.

En ny merkedag

2005-10-19T12:23:00.000+02:00

Da er Elise blitt en av ca 200 barn som har fått utført en stent-operasjon av denne spesielle blodåren (Ductus). Dr. Schrantz fra sykehuset i Giesen har utført noen og hundre av dem, så han kan faget sitt.
Etter at de mange og lange ventetimene før og under operasjonen var over ble det god stemning på sykehuset. Kardiologene (med Schrantz i spissen) smilte og spøkte da de kom opp for å se at pasienten hadde det bra etter inngrepet. Og Elise har det bra. Sykepleierne har allerede begynt å trappe ned på respiratoren, og etter litt "små-rusk" under operasjonen så ser det ut til at hun tisser godt igjen nå. Om vi foreldrene av og til føler at vi springer maraton, så ser det ut til at Elise har bedre kondis enn oss. Vi har mange rundt oss som hjelper og støtter, og det er kjempefint å lese oppmuntringene som blir lagt igjen her i bloggen. Men det som hjelper mest av alt er at Elise ser ut til å komme seg.

Om noen ønsker å vite litt mer om hva hjertefeilen går ut på, så ligger det en beskrivelse her:
Pulmonalatresi
Den er skrevet av kardiologen som var med på inngrepet i går, og det er også han som har fulgt Elise i en periode nå.

En ny oppoverbakke

2005-10-17T22:30:00.000+02:00

Da er vi klar for neste etappe. Det kommer en ekspert fra Tyskland med fly i morgen tidlig. Han skal, som Halvard så fint har fortalt i et innlegg, legge in et gitter i en vital blodåre slik at den holder seg åpen og Elise kan slutte på medisiner. Det blir en komplisert operasjon for legene men lite belastende for Elise. Etter dette håper vi at vi kan se fremskritt som fører til at vi snart kan holde henne selv.
Hun spiser godt og fordøyelsen ser ut til å gjøre det den skal, så vi får skiftet mye bleier:-) Og det begynner å bli koselig i kuvøsen med farmors hjemmestrikkede teppe og bamse fra mormor. Vi skal legge ut bilder så fort vi kan.

Mere besøk

2005-10-16T18:30:00.000+02:00

Elise er våken så mye sykepleierne lar henne være det. Vi får se øynene hennes og hun sparker og vrir seg når vi skifter på og vasker henne. Men siden vi er redd for at hun har det vondt, så får hun ganske mye smertestillende ennå. Hun har fått en bamse av mormor og sokker av oldemor og tante Kristin som hun får ha i kuvøsen med seg. Legene har tatt av bandasjen fra magen siden såret er tørt og fint. Plasterne som holder respiratoren på plass i nesen har også blitt mye mindre. Nå kan vi vel snart begynne å se hvem hun ligner på.
Vi venter fortsatt i spenning på hvordan hjerteoperasjon det blir og når det blir. Regner med at det blir tidlig i neste uke. Selv om det skulle bli en stor og risikabel operasjon, kjenner vi at tålmodigheten begynner å verke etter å få det overstått.
Mormor og Morfar har dratt opp igjen til Ålesund og Farmor og Farfar har kommet på besøk. Det er sykepleierne som avgjør hvor mye besøk Elise kan få og hvor lenge vi får være hos henne men på kvelden og natta går det stort sett greit. Da sitter vi hos henne og klapper og koser så mye vi kan.

Utrolig moro at så mange følger oss på bloggen. Spesielt hyggelig med alle som legger igjen hilsninger! Fortsett med det, det er veldig oppmuntrende.

Baby-steg fremover

2005-10-14T11:30:00.000+02:00

Her kommer en oppdatering, selv om det ikke er så mye nytt å si om helsetilstanden til Elise. Oppdateringene blir ikke så regelmessige som før siden datamaskinen min har tatt kvelden. Skal få lagt inn noene bilder så fort det lar seg gjøre.

Elise ligger på respirator, og hun får alt hun trenger av næring og medisiner gjennom sonde eller intravenøst. Slik blir hun nok liggende til hun er ferdig operert. Legene gjør heller ikke så mye med henne fra dag til dag, bortsett i fra å regulere litt på medisiner og prøve seg litt frem på hva de skal gi henne så hun skal tisse nok. Verdiene som sier hvor mye urin hun bør produsere er synkende, så snart er hun innenfor normale grenser. Nyrene har ikke fungert bra nok en stund men det ser ut til å ordne seg. Operasjonssåret ser ut til å gro fint og det væsker ingenting lenger. Alle prøver som blir tatt ser ut til å være infeksjonsfrie.

Dagene går med til å være hos Elise og holde henne i hånden. Vi kan tydelig se når hun gråter, selv om vi ikke hører noen ting. Hun rekker tunge til oss om vi prøver å gi henne smokk. Sykepleierne spurte om vi hadde noe i mot å gi henne en smokk slik at hun kan få tilfredsstilt suttebehovet. Selv om vi aldri har hatt noen prinsipper mot smokk tror jeg ikke vi ville ha nektet henne det :-)
Vi har mye å være takknemmelig for i dette landet. Mye av det ser vi ikke før vi havner i en slik situasjon. Det er helt fantastisk å se hvor hardt det jobbes og hvor mange flinke folk det er rundt Elise.

Mormor og Morfar på besøk

2005-10-12T19:39:00.000+02:00

I dag har Mormor, Morfar og onkel Sondre fått holde i hånden. Elise kniper tilbake og rynker på brynene når Morfar kiler henne. Endelig tisser hun! Legene gir henne mindre vanndrivende for at hun skal produsere på egen hånd, og vi får beskjed om at så mye vann som hun har i kroppen vil ta tid å få ut. Elise har vært oppe og "vaket" noen ganger i dag også - og det er like fantastisk hver gang:) Godt for foreldrene å få tilbringe litt tid med henne også og ikke bare komme innom for å lese av apparatene.

Mere og mere våken

2005-10-11T17:49:00.000+02:00

Elise våkner stadig mer. Legene ønsker at hun skal bevege seg så mye som mulig for å få vannet ut av kroppen. Det er deilig å se at det er noen der inne. Hun følger oss med øynene når vi bare kommer nært nok og kniper når vi holder henne i hånden. Hun har tisset noen milliliter mer en hun har fått i seg og det betyr jo at hun blir litt mindre "stinn". Men det er fortsatt mye å gå på. Pappa har fått mate henne med Mammas morsmelk og det ser ut som om hun liker det.
Vi har snakket med en hjertelege i dag. Han sier at siden Elise reagerer så godt på hjertemedisinen vil de vente til hun har mindre vann i kroppen før de foretar seg noe med hjertet. De har også sendt en forespørsel om hjelp til Tyskland, hvor de har eksperter som har mere erfaring på denne typen operasjoner.

Tiss og bæsj

2005-10-10T19:26:00.000+02:00

Tiss og bæsj - det har vært det store temaet de siste dagene. De jobber fremdeles hardt for å få Elise til å tisse, med vekslende hell.. Nyrene, og det som hører med, er blitt undersøkt med røntgen og ultralyd og ikke alt ser like lovende ut:( Elise har derfor fått lagt inn et dren til nyrebekkenet for at hun skal kvitte seg med litt væske. Dette er visst et lite problem i forhold til allt det andre, men der fører til, som dere ser, at hun ser hoven ut.

Ellers så har dagen i dag vært stor for mamma og pappa. Elise har fått melk gjennom sonde og ned i magen for første gang i dag. Og det så ut som hun likte det! Og så har stolte foreldre fått stelt henne for første gang. Det var en fantastisk opplevelse:)

Elise kniper igjen

2005-10-09T20:01:00.000+02:00

Hei godtfolk. Beklager at vi ikke har fått oppdatert bloggen på en stund, men vi har hatt litt tekniske problemer.

Det er utrolig moro å lese hilsener fra alle som er innom. Det varmer to nervøse foreldre-hjerter at så mange tenker på oss. Det skal også bli fint for Elise å lese oppmuntringer fra fjern og nær når hun lærer seg å lese. Ingen behøver å føle seg for perifer til å skrive lykkeønskninger, alt er like koselig.

Så Elise: I de sistedagene har hun vært mer eller mindre stabil. Hun viser små tegn til forbedringer hver dag. Men litt er det fortsatt å jobbe med. Ett problem disse dagene har vært at hun tisser litt lite. Kroppen begynner å bli litt stinn og det må man prøve å gjøre noe med. I dag har det blitt lagt inn et dren mellom den ene nyren og blæren. Vi håper at dette kan hjelpe henne med tissingen. Kirurgene sier at de er fornøyd med blodstrømmer og leging i operasjonssåret. Utviklingen i operasjonnsåret og nyrefunksjonen er viktig for når og hvordan hjerteoperasjonen blir. Vi håper og ber om at dette skal ordne seg uten flere komplikasjoner.

PS: Gratulerer med 18-års dagen onkel Alex! Kjør forsiktig!

"En gledelig utvikling"

2005-10-07T20:27:00.000+02:00

Det har vært enda en rolig dag for Elise på intensiven - noe som forøvrig er veldig bra. I følge sosionomen som har lest Elises journal har sjefs-kirurgen som opererte Elise betegnet det hele som "en gledelig utvikling". Noe som i følge sosionomen ikke er hverdagskost å lese i en sakelig journal skrevet av en sakelig lege. Slikt lyder selvfølgelig godt i to bekymrede foreldres ører:) Det er likevel litt småjusteringer de jobber med for henne. Hun begynner å få endel vann i kroppen, så de justerer diverse medisiner for å begrense det så mye som mulig. Og de følger nøye med på respiratoren, medisinene og selvfølgelig operasjonssåret. Nå skal hun bli så stor og sterk hun kan før de må begynne å gjøre noe med hjertet.

Litt liten tid

2005-10-07T14:49:00.000+02:00

Må i et møte.. får skrive en tekst senere. Men alt ser fint ut fremdeles

Nå melder vi oss inn i foreningen for hjertesyke barn

2005-10-06T16:37:00.000+02:00

I dag har den lille prinsessen vår sovet og sovet og sovet. Hun skal få noen dager å komme seg på før de begynner å gjøre noe med hjertet. Trolig så kommer de ikke til å gjøre noe før over helgen.

Elise har hatt besøk av en kardiolog i dag som så på hjertet hennes. Han skal være med å vurdere hva de skal gjøre for å sikre at lungene hennes fortsatt får det blodet de trenger. Problemet er at hun mangler åren fra hjertet til lungene som forsyner lungene med blod. Og i tilegg har hun et hull mellom to hjertekammer.

En mulighet er å legge inn ett fysisk gitter for å holde den åren som nå forsyner lungene med blod åpen videre. Denne åren har alle barn før de er født. Etter fødselen så lukker den seg og forsvinner. Nå får Elise medisiner for å holde denne åren oppe, men det er altså mulig å gjøre dette mekanisk. En annen mulighet er å legge inn en kunstig åre som vil erstatte denne åren som lukker seg.

Vi foreldrene er bare utrolig glad for at vi har flinke leger som vurderer dette og de finner helt sikkert en god løsning!

Siden Elise har vært så fin og rolig i dag føler vi at vi kan slappe av litt - så i kveld skal vi ut å feire bursdagen min sammen med familien Wennerbergs og Kristin. Det skal bli godt å komme seg litt ut fra sykehus området:) Klem Margrethe

En rolig dag

2005-10-05T23:40:00.000+02:00

I dag har Mamma og Pappa hatt en rolig dag. Elise har bare fått ligget i ro og kommet seg etter operasjonen. Deilig å kunne være hos henne uten å ha hjertet i halsen. I morgen skal vi snakke med hjertelegen om hva som venter oss i ukene som kommer. Det blir veldig spennende.
Vi har hatt besøk av Tante Anka, Onkel Oluf og Fetter Jacob. Elise har tatt i mot alt besøk som den prinsessen hun er. I kveld har Eva, Øyvind, Ellen og Gunner vært på besøk også.

Åpen kuvøse

2005-10-05T12:06:00.000+02:00

Elise har vært stabil i natt, og kirurgene sier at de er fornøyde. De var litt tilbakeholdene i går, men nå tør de å si at de ser fremgang. Når magen er lukket er infeksjonsfaren sterkt redusert, så hun trenger ikke å ligge i akvariet lenger, men hun ligger fortsatt på intensiven.

Takk for hilsninger!

2005-10-04T21:22:00.000+02:00

Det er utrolig moro å lese om hvor mange som er innom sidene til Elise. Og det er topp at så mange legger igjen hilsninger. Men jeg skjønner at det har vært litt problematisk... Det er viktig at dere skriver de fargede bokstavene i ruten, nederst på skjemaet, inn i feltet der det står "Type the characters you see in the picture above". Ellers blir det ikke publisert. Vi har gjort dette for å unngå automatiske innlegg med reklame og lignende.
Fortsett å skrive hilsninger, det er kjempe-oppmuntrene! Tusen takk! Hilsen datnerdene 8-)

1. etappe

2005-10-04T21:07:00.000+02:00

Det er med lettet hjerte vi kan meddele at Elise kom seg gjennom operasjonen som varte i tre timer! Hun har fått lukket magen og nå krysser vi fingrene for at hun skal forbli stabil. Kirurgene er fornøyd med resultatet og nyrer og lunger fungerer tilfredsstillende. Hun har gjennomgått en rekke mindre korrigeringer (hver dag) for å putte alt som var utenfor magen på plass igjen. I dag tok de siste rest. Om alt går etter planen blir det hjerteoperasjon de nærmeste dagene.

D-dag nr 2

2005-10-04T14:21:00.000+02:00

I dag har vi snakket med kirurgene, og de sier at de vil foreta en stor operasjon i ettermiddag. Vi er veldig redde og spente. De vil prøve å lukke magen helt i dag. Klarer de det har vi tatt et stort steg fremover. Håper at alle som har tro for det kan være med oss å be for henne.
Elise har vært litt mer "våken" i dag. Hun kniper oss i fingeren når vi holder hånden hennes, og hun ser på oss med store brune (!) øyne. Tror hun smiler litt også.

En uke gammel

2005-10-03T22:20:00.000+02:00

Elise er i fin form. Røntgen og prøver blir tatt i ett sett. Hjertekirurgene har vært å tatt ny ultralyd av hjertet hennes. De har i allefall utelukket noen skrekk-scenarier for oss. Blodårene til lungene er store og fine, selv om de ikke er forbundet med hjertet. Det er det de på sikt skal sørge for.

Søndag på sykehuset

2005-10-02T18:19:00.000+02:00

Kantina er stengt, biblioteket er stengt og kiosken stenger tidlig... Det er kjedelig for foreldrene, spsielt siden rommet på brakkene vi bor i hverken inneholder TV eller spesielt god plass å fordrive tid på. Mormor stikker innom å sier hadet til Elise før hun reiser tilbake til Ålesund. Elise skremmer foreldrene igjen litt på kvelden før alt roer seg. Legene sier at vi bare må bli vant med litt svingninger. Forandringene skjer fort i en sånn liten kropp.

Dagen derpå

2005-10-01T17:18:00.000+02:00

Selv om Elise er fin og stabil det meste av dagen, blir det tatt masse prøver. Hun er en sterk liten tøffing og hun er klar for nye innstramminger. Det går heldigvis bra. Godt å kunne senke skuldrene litt igjen. Mamma og Pappa reiser hjem en tur for å prøve det nye badet som Botns og Wennerbergs har laget til oss. Det ble kjempefint. Alt er klart for å ta med Elise hjem:-). Tror allikevel at vi holder oss på sykehuset en stund til. Slapper bedre av når vi er i nærheten.

En liten motbakke

2005-09-30T23:07:00.000+02:00

Farmor og Farfar skal reise hjem så de tar med seg de stolte foreldrene ut for å spise. Mamma begynner å innse at å holde melkefri diett i amme-perioden kan bli en utfordring. Selv hadde hun kolikk pga melkeallergi, så vi prøver å ikke utsette Elise for DET også. Tilbake på sykehust får vi vite at Elise har vært litt ustabil. Etter en del nervepirrende timer bestemmer kirurgene seg for å ta opp igjen den siste innstrammingen som var ganske stor. Etter det stabiliserer hun seg fint. Heldigvis er Mormor her og tar seg av en nervøs Mamma og Pappa. Deilig å kunne legge seg og vite at alt er fint.

Hvem er det hun ligner på?

2005-09-29T16:16:00.000+02:00

Det er fint å begynne å bli kjent med trekkene hennes. Deilig å se at hun ikke forandrer seg så mye mellom hver gang vi ser henne. Legene har advart oss og sagt at hun kommer til å få mye vann i kroppen når hun ligger helt i ro med respirator. Det har vi ikke sett noe særlig til ennå. Besteforeldre mener de finner masse kjente trekk. Det stemmer sikkert men Mamma og Paapa synes hun bare er lik seg selv. Vi får masse besøk og Elise får masse presanger! Som vi gleder oss til å kunne prøve på henne alle presangene!

Mamma melkestasjon

2005-09-28T22:06:00.000+02:00

Mamma har allerede begynt å produsere:-). Det lukter veldig søt melk på rommet vårt... Rommet er kjempefint med TV og kjøleskap og vi nyter at det går så fint med Elise. Kirurgene hadde først forespeilt oss at de ville stramme inn på omphalocelet ca annenhver dag men nå ser det ut til at de strammer hver dag. Vi tar det som et godt tegn at hun tåler det. Farmor og Farfar er på besøk, Mormor kommer i kveld og Morfar har vært innom en tur allerede. Tanter og Onkler står i kø for å slippe inn :-).

Vi puster ut for første gang

2005-09-27T10:14:00.000+02:00

De første operasjonene går som forventet. Leveren har tålt forflyttning og alt presset, og Elise tisser og puster ”normalt”. Vi får til og med klappe på henne inne i kuvøsen. Hun er kjempedeilig! Mamma er i storform etter keisersnittet. Pappa maser om at hun må sitte og slappe av, men hormoner og smertestillende gjør susen :-). Når kvelden kommer merker vi at vi er på vei opp første kneika i et maraton vi ikke helt vet når ender. Godt at vi har masse folk rundt oss.

Hjerteknuseren

2005-09-26T20:05:00.000+02:00

Hun er så vakker. Hun må ligne på moren...
Den lille hjerteknuseren vår har en hjertefeil. Det visste vi ikke fra før, så hun blir sendt til Rikshospitalet i kuvøse. Det er godt at ekspertisen ikke er langt unna. Elise blir operert samme kveld og det går kjempebra. Pappa får komme opp og se til henne, og ta bilder med til mamma som ligger igjen på Ullevål. Vi drar til Rikshospitalet sammen i morgen

Hei godtfolk

2005-09-26T20:00:00.000+02:00

Elise ble født på Ullevål sykehus klokka 10.18, mandag 26. september. Hun veide 3300g og var 48cm. Hun hadde en stor omphalocele og derfor ble hun forløst med keisersnitt. Vi rakk så vidt å høre stemmen hennes :-) før de sendte henne videre til barnekirurgene som stod klar for å operere den åpne magen.

To spente "foreldre"

2005-09-26T18:00:00.000+02:00

Var på sykehuset klokka 06.30 idag. Både mor og far kjenner at det lever i magen :-) Er ved godt mot. Men det er klart vi er nervøse.